Tenk sikkerhet først!

Sørg for at isen er trygg, minst ti centimeter, helst femten om en er usikker på kvaliteten på isen! Husk at isen ikke er like trygg over hele vannet, for eksempel rundt siv og elvemunninger bør man være ekstra forsiktig uansett. Isen kan også være tykkere ved land enn lengre ute, så det kan lønne seg å sjekke flere steder. Fisk aldri på regulerte vassdrag som f.eks drikkevann. Ha alltid ispigger rundt halsen, når uhellet først er ute har man større sjanser for å kunne dra seg opp igjen på isen. Er man alene kan det også være lurt å ha med et ekstra skift i bilen eller ved land. Om uhellet først er ute og man går gjennom isen, så kan det være like farlig å gå rundt våt i kulda. På våren kan et par solbriller og solkrem være lurt å ha med.

 

1.jpg_1

Kle deg godt

Isfiske inneholder ofte mye stillesitting, og det er lett å fryse. Befinner man seg på fjellet er riktig bekledning ekstra viktig. Været skifter fort, og ett par minus kan fort bli alt for mange effektive kuldegrader med litt vind. Vi i Norge har heldigvis kommet så langt at vi nærmest er født med ull innerst på kroppen. Mange er allerede kjent med lag-på-lag prinsippet, noe som ikke bare er effektiv i kulde, men det gjør det også lettere å regulere varmen om gradestokken plutselig blir rød og sola gløtter frem. Selv er jeg en frysepinn! Mitt uten tvil favorittplagg til isfiske er RAV buksen fra Ulvang. En kan tenke seg til følelsen av en god og varm ullgenser, tenk å ha denne varmen på underkroppen også. Under kjører jeg en to-lags ull stilongs, Termo eller RAV er gode alternativer, det hender jeg bruker begge. Utenpå kjører jeg tykk boblebukse som er et par nummer for stor. Luft isolerer, og den største feilen mange gjør er å velge for trang skallbekledning. På overkroppen starter jeg med en ull t-skjorte, jeg foretrekker Traning serien fra Ulvang, selv om jeg ikke skal trene. Blir man litt svett når en f.eks borrer hull så blir fuktighet raskt transportert bort fra kroppen. Er det langt å gå og en blir veldig svett er det også greit å kunne ta av det innerste laget. Deretter kjører jeg enda en ulltrøye og RAV genseren eller Ulvang Half Zip genseren på toppen. I halsen har jeg RIM hals og på hode veksler jeg mellom RAV lue eller Bugøynes luen. Ikke glem ullvotter og ullsokker, jeg bruker helst Expedition sokken med Raggsokken utenpå. Igjen, det er viktig å ha god plass i skoene, ellers blir man fort kald, bena er som regel i kontakt med isen hele turen. Ta gjerne med turstol og sleng et isolerende liggeunderlag over, eller gjør som meg og ta med reinskinnet, det er det beste underlaget som finnes.

ISFISKE SAK ULVANG JAN 2018 (6).jpg_1

En kommer langt med enkelt utstyr

En trenger ikke mye utstyr for å fiske på isen. En isfiske stikke koster veldig lite og de fleste sportsforretninger selger dem. De blir levert ferdig med en liten snelle, blink/skje og krok. Jeg bytter alltid ut knutene som fester blinken, samt hele senen som er mellom krok og blink. Vil en gjøre det enkelt fisker man med det slik som det blir levert. En får forskjellige variasjoner på blinken. Sølv, gull og kobber er de vanligste. En liten huskeregel kan være at når det er dårlig lys bør en ha en lysere blink. Noen sportsbutikker og fiskeforretninger har godt utvalg av levende agn (mark og maggot), dessverre er det ikke slik i hele landet, men de aller fleste har også kunstig agn. Biter med rå fisk eller reker kan også fungere bra som agn, reke kan derimot være forbudt i enkelte vassdrag. I tillegg til stikke, blink og krok trenger en å lage hull i isen. Et isfiske borr gjør jobben raskt og greit. Borr kan være en dyrere investering, lokale jeger og fiskerforeninger låner ofte ut utstyr, så det kan lønne seg å ta kontakt.

ISFISKE SAK ULVANG JAN 2018 (3).jpg_1

Ulikt oppsett kan gi ulike fisker

Den mest utbredte “isfiske-fisken” er røye. Røya kalles ofte for en vinterfisk fordi den trives i arktisk klima. Er det første gang du skal på isfiske så anbefaler jeg å velge et vann med røye. Kommuner, fiskeforeninger og andre lokale vet ofte hvilke arter som lever i de ulike vannene, så her er det bare å spørre. Google pleier også å sitte på en del kunnskap. Å fiske på isen er i utgangspunktet veldig enkelt, noe jeg tørr å påstå alle kan få til. En fester agnet på kroken og slipper krok og blink/skje ned i vannet til oppsettet treffer bunn. Når bunn er truffet sveiver man litt opp igjen slik at blinken og agnet henger rett over bunnen. Så venter man, og innimellom løfter man stikka litt slik at blinken beveger seg i vannet. Variasjon er aldri feil, det kan være lurt å bytte på lange drag, korte drag og forsiktig vipping i stangen. Standard oppsettet fra isfiske stikka fungerer ofte best på røya, men en og annen ørret kan også finne veien til kroken. Til røye er maggot det mest brukte agnet, jeg bruker oftest en kombinasjon av røde og hvite. Jeg har også hatt hell med blanding av falsk og levende maggot. Røyeblinken/skjeen lokker til seg røya så den oppdager agnet. Ørreten er mer skvetten og foretrekker ofte at blinken står helt stille. Er det kun ørret i vannet kan det være en ide å velge et isfiskesett med balansepilk og hatt mormyskha, som er en krok med farget hode. Jeg foretrekker å bruke maggot på mormyskhaen også, og fisker i grunn sjeldent med mark. Men under vanskelige forhold kan en stor feit mark være umulig for fisken å motstå. Kikkfiske er utrolig morsomt, da borrer man hull på ganske grunt vann, så ligger man å ser nedi hullet når fisken tar. På dypere vann tar jeg ofte i bruk et blinkende lys, dette henges over røyeblinken/skjeen, og vil hjelpe fisken å oppdage agnet.

ISFISKE SAK ULVANG JAN 2018 (4).jpg_1

 

Finn ut hvor fisken er i vannet

Hvor man skal borre det første hullet er alltid en vanskelig avgjørelse. Kjenner man ikke vannet kan det lønne seg å kikke etter tidligere hull, disse markeres ofte med en kvist. Finnes det ikke hull på isen fra før bør en starte på grunner eller utfor nes og øyer. Når en slipper blinken nedi vannet og lar den synke til bunnen virvles det opp sand eller mudder, dette liker røya, og om den er i nærheten vil den straks undersøke om det ble virvlet mat opp fra mudderet. Ofte lønner det seg å være klar med en gang. Er man ikke heldig med en gang starter man med å løfte i stikka slik at blinken kan dale ned igjen,  eller rykke forsiktig i den av og til slik at bare agnet blir i bevegelse. Noen ganger kan det virke som fisken liker mye bevegelse, mens andre ganger foretrekker den at en holder stikka i ro. Dette kan variere fra dag til dag, og time til time, så her finnes det ingen fasit, det er bare å prøve seg frem. Fisker man på dypere vann kan man også prøve å fiske i ulike vannlag. Det hender at fisken er å finne midt i vannet, eller rett under isen. Om det går lang tid uten fangst kan det lønne seg å bytte hull. Selv prøver jeg å ikke sitte lengre enn en halvtime i samme hull dersom jeg ikke kjenner noe. Røya går ofte i stimer rundt i vannet, og det kan bli lenge å vente på at røyestimen skal komme forbi ditt hull. Ørreten kan også gå i stim, men det er mer vanlig å finne enkelt ørreter eller ørreter som svømmer få sammen. På vinteren blir ørreten innaktiv og holder seg mye i ro. Derfor er det lurt å flytte seg ofte om det går lenge uten napp, beveger en seg rundt gir det større sjanse for å finne stimen eller enkelt fisker.

 

ISFISKE SAK ULVANG JAN 2018 (1).jpg_1